Stuen på husmannsplassen Øvre Myra var fullsatt av historieinteresserte lørdag ettermiddag. Sandar Historielag hadde invitert til kulturminnetreff om Natholmen og Knattholmen.
Hvis en kjører rv 303 mot Melsomvik, tar Årøveien og følger den, vil en komme til brua som går over til øya Natholmen – Sandefjords største øy. På denne øya ligger Knattholmen Leirsted & Kystleirskole. Det var denne øya og dette leirstedet som var temaet for historielagets kulturminnetreff denne gangen. I løpet av ettermiddagen dukket hyggelige minner opp hos mange som i barne- og ungdomstiden hadde tilbrakt spennende dager på dette populære leirstedet. Det var nok ikke for ingenting at mange ble stående igjen i ivrige samtaler utenfor framhuset på husmannsplassen i strålende sol etter endt foredrag.
Foredragsholder Jørund Holst-Hansen hadde blant annet benyttet Sandar Historielags kulturminneserie om Natholmen / Knattholmen som kildemateriale. Denne serien om lokale kulturminner er tilgjengelig på historielagets nettside og på biblioteket hjemmeside. Holst-Hansen greide å fange tilhørernes interesse med sikker kunnskap og artige detaljer fra en svunnen tid i vårt nærmiljø. Mange av tilhørerne ble så inspirerte at de delte velvillig av selvopplevde hendelser på denne øya og mange hadde imponerende kunnskaper om detaljer som foreløpig ikke er skrevet ned noen steder. Ikke så rart kanskje når blant annet Arthur Iversen (mangeårig beboer av øya) var blant tilhørerne. En annen tilhører som også hadde et nært forhold til Knattholmen leirsted var Haldan Feen. Han er sønnen til en av de framsynte initiativtakerne til å kjøpe småbruket på Natholmen som senere har blitt til Knattholmen leirsted. Prisen for småbruket var 7.250 kr. Det var mye penger i 1923.
Knattholmen ble innviet av KFUK/KFUM som barne- og ungdomsleirsted så tidlig som 12. august 1923, som et av de aller første leirstedene i landet. Selv om forsamlingen hadde kommet til Øvre Myra for å høre om forgagne tider denne lørdagen, sperret de aller fleste øynene opp da
Sveinung Danielsen kunne fortelle at dette gamle, ærverdige leirstedet har investert i svært moderne, grønn teknologi i oppvarmingen av de mange husene. På taket på de fleste bygningene er det plassert solfangere som varmer opp vannet. Det er boret fire brønner som hver er 240 meter dype. De fleste rommene blir varmet opp med vannbåren varme i gulvene. Det benyttes også radiatorer der hvor det er naturlig. Når vannet blir oppvarmet til for høy temperatur, blir vann med overskuddsvarme pumpet ned og lagret i brønnene nede i fjellet. Denne varmen blir hentet ut av fjellet i ettertid ved behov. Danielsen fortalte at ved å tilføre anlegget energi på 1 kw vil en kunne hente ut 5,4 kw. Hele anlegget kan overvåkes av personalet på smarttelefoner. Dette var særdeles ny historie, men det var ingen tvil om at dette var nye og interessante opplysninger for de fleste fremmøtte.
På Sandar Historielags Facebookside vil en kunne se video av det aller meste av Jørund Holst-Hansens foredrag.
Tekst og foto:
Arne W. Gregersen