Spørsmål og svar

Hei på dere,
Kjenner dere noe til boken "Fra kjølhalingsplass til moderne verksted" ? Forfatteren skal vær en kar som heter Ole H. Elgesem, og temaet er Framnes mek. Verksted.

Hei,
Jeg har begynt med slektsforskning, og har kommet over en bok som jeg på internett har sett at dere skal selge et opptrykk av: Lorents Berg "Sandeherred". Stemmer dette? Jeg kunne tenke meg å kjøpe den.

Hei igjen,
Boken av Lorents Berg om Sandeherred kan fåes i de fleste bokhandlerne i Sandefjord. Den finnes også på biblioteket. ISBN nummeret til denne boken er: 82 - 991764 - 0- 9.

Jeg fant en plakat i nærheten av helleristingene på haugen. Men jeg fant ikke ut av om jeg skulle gå langs hekken, eller vasse inn på tunet på garden?

Helleristningene på Haugen: Fortsett et lite stykke rett fram etter skiltet. På samme side, venstre, isskurt berg med ristningene.

Med hilsen
Sandar Historielag

Spørsmål:

Hei! I forbindelse med en dokumentarfilm om min egen familie fra Fevang i Sandefjord lurer jeg på om Sandar historelag har noe billedmateriale fra dette området jeg kunne få tillatelse til å bruke i produksjonen. Det er særlig bilder fra perioden 1940 - 1960 som er av interesse. I forbindelse men slektsforskning har vi stadighet innsett at altfor mange historier har gått i glemmeboken. Det er derfor flott å se at dere har et aktivt historielag som tar vare på den spennende historien i kommunen.

Vennlig hilsen
G.W.

Svar:

Hei igjen,Nei dessverre så sitter vi ikke på noe spesielt register eller arkiv med materiale fra verken Sandefjord eller Sandar. Selv var jeg opp i området for en tid tilbake og snakket om gamle stedsnavn fra Fevangområdet. Der fikk lov til å fotografere et maleri malt av Gustav H. Fevang. Han bodde på gården Fevang søndre frem til 1932. Da flyttet han til Hågan, på østsiden av Raveien. Herfra malte han gården Fevang søndre rundt 1920. Det er litt artig å registrere at de to Storenga gårdene som skulle ligget i maleriets bakgrunn rundt 1920, overhodet ikke er tatt med i bildet. Annet har jeg dessverre ikke. Lykke til med det videre arbeidet. Med vennlig hilsenSandar Historielag

Hei,Mitt navn er Linn Sommer og jeg studerer kulturpilot i regi av Larvik kommune. I den forbindelse er jeg med på en gruppe som har et prosjekt som omhandler Istrehågan.Jeg lurer på om dere har mulighet til å sende meg noen tanker rundt allmennhetens bruk av dette historiske stedet. Jeg synes det er viktig at folk også er representert i en oppgave og ikke kun utdrag fra bøker og rapporter. Hvilket forhold har Sandar historielag til Istrehågan og hvordan bruker dere stedet? Hvilke tanker har dere om stedet i tiden fremover? På forhånd tusen takk! Mvh

L. S.

Svar:

Hei L.S.
Istrehågan ligger utenfor Sandefjords grenser og Sandar Historielag har ikke direkte engasjert seg med stedet bortsett fra flere vandreturer dit. Og vil vel kunne fortsette med det fra tid til annen. Jeg ser ikke at vi skal engasjere oss noe mer - så lenge det blir tatt skikkelig vare på av dertil egnet myndighet. Vi vet at en skole i Larvik kommune har tegnet en kontrakt der de garanterer for vedlikeholdet en lang stund fremover, og det er jo godt å vite!

Hei! Jeg er blitt anbefalt å ta kontakt med dere i forbindelelse med en navneforståelse/-opprinnelse. Jeg har nettopp flyttet inn i en leilighet i Gråtenveien her i Sandefjord. Etter hva jeg har fått opplyst heter området her også Gråten. Gjennom internett har jeg funnet frem til at det en gang fantes et kloster i Telemark som het Gråten/Graaten/Graaden eller lign. Men utover det har jeg ikke funnet noen opplysninger om selve klosteret. Etter hva har hørt har det visstnok også vært/fremdeles er (?) en herregård her i Vestfold/Telemark som også het/heter Gråten. Mitt spørsmål er: Hva er opphavet til dette navnet og hvor kommer det fra?

Jeg håper dere kan hjelpe meg videre, eller fortelle meg hvem jeg kan ta kontakt med for å få litt mer informasjon. På forhånd takk!

A: Gråten i Sandefjord er utskilt fra Kamfjord-gårdene. Under 1. verdenskrig kjøpte Jens Ytterbø, kontorsjef på Framnæs mek. Værksted, opp parter fra forskjellige Kamfjordgårder. Hvor han fikk navnet Gråten fra, kjenner jeg ikke til. I Sandeherred bygdebok nevner ikke Lorens Berg stedet. Navnet kunne passe på en husmannsplass eller et lite bruk. Siste eier av det gjenværende av eiendommen, murmester Carsten Fredriksen, ga sammen med kona gården til Sandefjord kommune, og det skal bygges eldresenter og eldreboliger der. Men for at de ikke skal komme helt på Gråten, de som flytter dit, blir navnet igjen Kamfjord.

B: I tidligere Solum kommune, nå Skien by, finnes Gråten som et strandsted ned mot Skiens-/Porsgrunns-elva under gården Kjerringteigen. Men stedet var viktig som brygge for trafikken på elva, nærmeste gård i nord var Gimsøy kloster, som tydeligvis også brukte stedet som trafikk-knutepunkt. Det finnes et foto av Strandstedet Gråten i Solum bygds historie, II, s. 216. Omtale finnes i dette og i bind I.

I området var Gråtenmoen ekserserplass gjennom 1800-tallet til 1908. Da ble ekserserplassen flyttet til Heistadmoen.

Gråten er imidlertid en av de få stedene som finnes nevnt i ei folkevise, om Ola Glomstulen som hadde ei gamal grå geit. Han giftet seg i Solum kirke, og et av versene forteller: Ola Glomstulen hadde saa lang ei brurfær. / Den naadde fra Solum te Graaten hos Blehr -. Ola hadde slått seg ned i Gråten, hvor han bodde i nærheten av forvalter Blehrs hus.