Søndag 1. desember 2019 ble lysene på juletreet på husmannsplassen Øvre Myra i Schanches gt. 24 tent av Nils-Kristen Nilsen. Gunlaug Riis Aakerholt ledet gangen rundt juletreet og Sandefjord gutte- og jentekorps spilte på låvebrua og inne. Sven Erik Lund leste koselige, småstubber av Alf Prøysen.

Gunlaug Riis Aakerholt ledet gangen rundt juletreet.

Sandefjord gutte- og jentekorps spilte på låvebrua og inne.

Sven Erik Lund leste koselige, småstubber av Alf Prøysen.

Anne Lise Løve og Arne W. Gregersen fra Sandar Historielag viste fram en strie som 712 elever på tredje trinn hadde vevet i løpet av de 8 dagene Den kulturelle skolesekken. Arrangementet ble gjennomført i løpet av november 2019.

Arkeolog Cathrine S. Engebretsen, rådgiver i Vestfold fylkeskommune, avd. kulturarv, holdt et inspirerende foredrag om Pilegrimsleden gjennom Vestfold med vekt på leden gjennom Sandefjord. Møtet ble arrangert på husmannsplassen Øvre Myra mandag 18. november 2019 for vel 45 frammøtte.

Arkeolog Cathrine S. Engebretsen.

Arkeolog Cathrine S. Engebretsen til venstre og leder i Sandar Historielag, Arne W. Gregersen, til høyre.

Disse to planlegger neste års pilegrimstur på de britiske øyene.

Åpent møte på Øvre Myra / låven mandag 18. november kl 18.00 – 20.00.

Tema: Pilegrimsleden gjennom Vestfold / Sandefjord ved rådgiver i Kulturarv Vestfold, arkeolog Cathrine Stangebye Engebretsen.

Kulturminnetreff om Nybyen på Øvre Myra lørdag 9. november 2019.

Harry Rove ledet tidsreisen fra 1833 til 2013 for de rundt 50 frammøtte – mange med tilknytning til Nybyen.

Sandar Historielag arrangerte tematur til Hegnaåsen søndag 22. september 2019.

Anne Lise Løve leste fra Roar L. Tollnes Kulturminne, utgitt våren 1990.

Hvis noen av trærne ved bombesplinten felles, vil en kunne se minnesmerket fra rundkjøringen ved Hegnaveien / Østerøyveien.

Øverst på bombesplinten står det: ANO 26-4-1945. Det var datoen for når denne bomben ble sluppet over Hegnaåsen denne vårdagen, – mindre enn to uker før krigen sluttet.

Det er ganske lett å gå opp til minnesmerket fra skolegården til Gokstad skole.

Foredrag om Pilegrimsleden gjennom Vestfold / Sandefjord ved rådgiver i Kulturarv Vestfold, arkeolog Cathrine S. Engebretsen.

Nå blir det pilegrimsled gjennom Vestfold

Nå starter merkingen av Tunsbergleden med over 800 turskilt. Cathrine S. Engebretsen (t.v.) og Ellen Eriksen viser fram skiltene som skal merke pilegrimsleden gjennom Vestfold.Foto: Marita Nilsen / VFK

Tunsbergleden er godkjent som en del av den nasjonale pilegrimsleden, St. Olavsvegene, som går til Trondheim. Nå skal 110 km med pilegrimsled gjennom Vestfold merkes med over 800 turskilt.

Pilegrimsleden gjennom Vestfold starter i Larvik og går 110 kilometer nordover mot Haslum kirke i Bærum. Der møter Tunsbergleden på Gudbrandsleden, som går videre til Trondheim.

Pilegrimsledene er merkede turstier basert på kulturhistorie fra middelalderen. De passer for alle som ønsker å gå tur, og er spesielt tilrettelagt for lange vandringer. Etter hvert blir det flere overnattingstilbud og tilbud om mat langs Tunsbergleden.

Ellen Eriksen (FrP), leder av hovedutvalget for kultur, idrett og friluftsliv, er glad for at Vestfold nå kan by på en egen, merket pilegrimsled til innbyggere og turister.

– Dette blir en arena der Vestfolds kulturhistorie fra middelalderen kan deles med innbyggere og tilreisende. Med pilegrimsleden får mange tilgang på bynært friluftsliv og langvandring gjennom hele Vestfold. I tillegg til muligheten for lange fotturer, åpner leden for verdiskaping for næringsdrivende langs traseen. Jeg oppfordrer folk i Vestfold til å ta seg en tur på pilegrimsleden, sier Eriksen.

Vestfold fylkeskommune har arbeidet med en pilegrimsled gjennom Vestfold siden 2012. Tiltaket ble politisk behandlet og vedtatt av fylkestinget i «Strategisk kultur- og idrettsplan for 2015-2018».

Hva er en pilegrimsled?

Den statlige satsingen på pilegrimsleder kalles St. Olavsvegene. St. Olavsvegene er basert på historiske kilder og fører fra Danmark, Sverige og Finland gjennom ulike deler av Norge til Trondheim. Nidaros domkirke var det mest kjente og besøkte målet for pilegrimer i middelalderens Norden og er i dag endemålet for alle St. Olavsvegene.

Nå har Nasjonalt pilegrimssenter, som er underlagt Kulturdepartementet, godkjent Tunsbergleden som en del av St. Olavsvegene. Med det kobles de norske og danske pilegrimsledene sammen over landegrensen i fergeforbindelsen mellom Hirtshals og Larvik.

– Satsingen på Tunsbergleden er et samarbeid mellom mange aktører – fylkeskommuner, kommuner, grunneiere, Fylkesmannen, Visit Vestfold, næringsliv, pilegrimsforeninger, Den norske kirke, Vestfoldmuseene og nasjonale myndigheter. Aktørene har hatt dialog om utviklingen av pilegrimsleden og hvordan den skal brukes framover, sier Cathrine Stangebye Engebretsen, rådgiver/arkeolog i Vestfold fylkeskommune og koordinator for Tunsbergleden.

Bak pilegrimsledene i Norge ligger kulturhistorie fra middelalderen. Men pilegrimsfenomenet har eksistert gjennom flere tusen år over hele verden. Folk vandrer på pilegrimsruter av mange ulike grunner, åndelige, personlige eller for rene kultur- og naturopplevelser.

110 km turstier i enkelt terreng

I løpet av sommeren blir pilegrimsleden merket og gjort klar for vandrere. Terrenget er enkelt og passer de fleste.

Etablering av formidlingen av kulturhistorie for pilegrimsleden er del av fylkeskommunens Kultur- og idrettsplan for Vestfold 2019-2022. I tillegg til historieformidling knyttet til St. Olav og kulturminner fra middelalderen, vil også opplevelser av andre kulturminner og vikingtidshistorie være mulig langs Tunsbergleden.

– På traseen ligger kulturminnene Kaupang, Istrehågan, Gokstadhaugen, Vikingodden i Tønsberg, Borrehaugene, Midgard vikingsenter og Gildehallen på Borre. Store deler av Tunsbergleden følger veiløp som har vært i bruk fra middelalderen, blant annet gjennom byene Sandefjord og Tønsberg, sier Cathrine Stangebye Engebretsen.

Nå starter merkingen av Tunsbergleden med over 800 turskilt. Den offisielle åpning av pilegrimsleden markeres i Tønsberg lørdag 3. august, på den historiske lille St. Olavfestdagen.

Mer om pilegrimsleden

• Tunsbergleden er godkjent av Nasjonalt pilegrimssenter som offisiell St. Olavsled, innunder den statlige satsingen «Pilegrimsleden – St. Olavsvegene til Trondheim»
• Informasjon til vandrere kommer på nettsidene til Vestfold fylkeskommune og Visit Vestfold.
• Pilegrimsleden gjennom Vestfold er omtrent 110 kilometer lang, som fem lange dagsmarsjer.
• Pilegrimsleden gjennom Vestfold blir en del av Tunsbergleden fra Larvik i sør til Haslum i Bærum i nord. Tunsbergleden kobles til Gudbrandsdalsleden ved Haslum middelalderkirke. Gudbrandsdalsleden går derfra videre til Trondheim.
• Pilegrimsledene i Norge er turstier basert på kulturhistorie fra middelalderen. De passer for alle som ønsker å gå tur – men er spesielt tilrettelagt for lange vandringer. Etter hvert blir det flere overnattingstilbud og tilbud om mat langs leden.
• Tunsbergleden er resultat av samarbeid mellom tre fylkeskommuner og alle kommunene langs traseen. Tunsbergleden merkes gjennom Vestfold i sommer, mens leden gjennom kommunene i Viken fylke blir ferdig merket våren 2020.
• Pilegrimsleden gjennom Vestfold er en av satsningene i «Strategisk kultur og idrettsplan for 2019 – 2022»

Se hvor Tunsbergleden går gjennom Vestfold

Ny presentasjon av husmannsplassen Øvre Myra

Sammen med Foreningen Gamle Sandefjord har historielaget gitt ut ny brosjyre som presenterer husmannsplassen. Brosjyren forteller noe om:

• Livet på husmannsplassen Øvre Myra
• Husmenn på plassen Øvre Myra under Sandar prestegård
• Husmannsvesenet i Norge
• Informasjon om Foreningen Gamle Sandefjord
• Informasjon om Sandar Historielag
• Fra Husmannsplass til Festplass (informasjon til dem som ønsker å leie stedet)

Hvis du ønsker å lese presentasjonen kan du klikke på lenken under:

Sandar Historielag Presentasjon Øvre Myra ORG

Harry Rove har skrevet kulturminne om Nybyen. 

Rove har intervjuet noen av lokalbefolkningen. Disse har gitt verdifulle innspill.

Lørdag 9. november 2019 kl 14.00 vil det bli et kulturminnetreff på låven på Øvre Myra hvor Harry Rove kommer til å fortelle om dette kulturminnet.

Klikk på lenken under om du ønsker å lese hele kulturminnet.

2019 Kulturminne Nybyen i Sandefjord ORG

Tradisjonen tro ble dagen arrangert siste lørdag i august på husmannsplassen Øvre Myra. Mange hadde møtt opp for å få en smak av gamle dager, både i form av rømmegrøt og saft, vafler, hjemmelagde husflidprodukter og ikke minst teaterforeningens seniorgruppe som hadde skrevet et lite teaterstykke for anledningen. Osvald Rydjord hadde brukt mange timer på å lage en slektstavle for siste husmann på stedet. Tavlen var en gave til eierforeningene. Bjarne Sommerstad plantet et ask tuntre godt assistert av Myradagkomiteens leder Gunlaug Riis Aakerholt og Nils-Kristen Nilsen.

Varaordfører, Bjarne Sommerstad, hadde fått æren av å plante det nye tuntreet på husmannsplassen.

Arrangementskomiteens leder, Gunlaug Riis Aakerholt, hadde funnet fram til at rødask har samme kraft og nytte som vanlig ask, og det ble derfor dette treslaget som ble plantet med god assistanse av Nils-Kristen Nilsen.

Osvald Rydjord har laget en flott slektstavle for siste husmann som bodde i framhuset. Denne ble gitt i gave til eierforeningene, Foreningen Gamle Sandefjord og Sandar Historielag.

Olaf Akselsen hadde tatt noen gode bilder av avissider i SB fra 1989 da Foreningen Gamle Sandefjord og Sandar Historielag kjøpte husmannsplassen sammen.

Sandefjord teaterforeningens seniorgruppe som hadde skrevet et lite teaterstykke for anledningen. Dette ble svært godt mottatt av de frammøtte.

Vaflene gikk som «varmt hvetebrød» hele dagen.

Lars Ove Strat sørget for at rømmegrøten holdt høy kvalitet.

Jan Erik Lolland hadde tatt med seg kjæresten, Heidi. Jan Erik er i ferd med å lære seg treskjærerkunsten. Han har også vært på treskjærerkurs på Dovre og kunne vise fram et ferdig produkt.

Anne Lise (Lisa) Grytbak hastet fra den ene salgsboden til den andre.

Det var hyggelig å se at mange hadde benyttet sykkelen for å ta seg fram til Øvre Myra.

VELKOMMEN TIL MYRADAGEN 2019.

Foreningen Gamle Sandefjord og Sandar Historielag har eid husmannsplassen i 30 år. Osvald Rydjord har laget et flott stamtavle over alle som har bodd i framhuset. Stamtreet vil bli overrakt til eierforeningene på denne dagen.